Planter som blomstrer i august

Planter som blomstrer i august

In Staudenbeet har det ingen sommerdval, det blomstrer gledelig videre! En absolutt favoritt for bedet er solhatt 'Königstiger' (Helenium-Hybrid). Den robuste sorten som blir omtrent 140 centimeter høy, åpner sine brune-røde blomster med en gul ring i midten allerede i juli og holder det gående til september. Også alle andre solhatt-varianter viser seg nå i stor form, som for eksempel rubinrød 'Dunkle Pracht', lysgul 'Kanaria' eller den bare 80 centimeter høye, gulbrun-røde 'Rubinzwerg'. De trives godt på en solrik, frisk og næringsrik plassering, men det er bra for plantene og blomstringen deres å deles hvert fjerde til femte år. I bedet passer de veldig godt sammen med floks, indianermynte (Monarda), asters eller vår neste favoritt for måneden.

Sonnenauge (Heliopsis helianthoides) liker det som solhatten, solrikt, næringsrikt og ikke for tørt. Det tåler imidlertid også halvskygge. Alle Sonnenauge-blomstene skinner i gult, og forskjellene ligger i detaljene. For eksempel er blomsten til 'Spitzentänzerin' (en sort av Heliopsis helianthoides var. scabra) halvfull, mens den bare 80 centimeter høye 'Asahi' er liten og pompom-lignende. Den relativt nye varianten 'Summer Nights' blomstrer enkelt med en iøynefallende oransje-rød midtpunkt. Stilkene er også røde i fargen. Hvis du fjerner visne blomster, vil det snart åpne seg nye knopper på sidene.

I bedet eller som blikkfang i hagen harmonerer Heliopsis godt med andre gule blomster som solhatt og gyldenris (Solidago) og danner fine kontraster med mørkeblå og lilla asters, riddersporer (Delphinium) eller amerikansk veronika (Veronicastrum virginicum). Som solhatten er også Sonnenauge en utmerket snittblomst.

Også de store nattlysene (Oenothera tetragona) venter bare med gule nyanser. Om høsten danner de flate bladrosetter som blir stående over vinteren, og fra juni til august eller til og med september skyter det ut lange, helt bladrike blomsterstilker. Også bladene er dekorative: 'Sonnenwende' har spesielt mørkt løv som glitrer i rødt, mens 'Erica Robin' blir rød i høst. Avhengig av sort blir plantene 40 til 60 centimeter høye. De trives godt på solrike steder med frisk jord. Blant naboene kan blå-lilla asters, salvie eller kattemynte (Nepeta) være gode valg.

Friske, solrike, næringsrike og varme områder er også egnet for kuletistel (Echinops bannaticus 'Taplow Blue'). De taggete, runde blomstene deres er en ekte blikkfanger, spesielt når de vises i en intens blå farge og på stengler som er omtrent 120 centimeter høye. I tillegg lyser de over grå-grønne, gråfiltede blader. Prakten vises fra juli. Hvis du klipper av visne skudd nær bakken, vil plantene blomstre på nytt og holde det gående til høsten. Kombiner dem med planter med filigranblomster og løse aks som russisk salvie (Perovskia abrotanoides), slørkjeks (Gypsophila), blåknapp eller sommerpraktlys (Gaura lindheimeri).

Det dauerblühende praktlys (Gaura lindheimeri) er ganske kortvarig, men opprettholder seg i hagen gjennom rikelig selvsåing. Spesielt hvis jorden er godt drenerende, som sand- eller grusjord og heller magert. De løse hvite blomstertoppene åpner seg på stengler som blir opptil en meter høye, og blomstrer uavbrutt til frost. Praktlys finnes også i rosa (for eksempel 'Cherry Brandy' eller 'Siskiyou Pink'). Hvitblomstrende varianter ('Whirling Butterflies') vokser vanligvis mer kompakt enn arten, 'Corrie's Gold' har også gulrandete blader. Beskjæring på slutten av høsten og vinterbeskyttelse kan forlenge plantens levetid.

Også den duftende neslen (Agastache rugosa) sprer seg ivrig, den blir omtrent 80 centimeter høy, og lansesverdløken (Verbena hastata) blir 100 til 120 centimeter høy. Da begge ikke er så langlevde, er man glad for avkom. Hvis det blir litt for mye, forhindrer en beskjæring etter blomstringen frøproduksjon og dermed altfor rask spredning. Duftneslen foretrekker sandjord og tørr jord, men den vokser også godt på næringsrike og fuktigere steder. De lilla blomstertoppene (juli til september) er et svært populært møtested for sommerfugler og bier.

Hvis du klipper av plantene etter den første blomstringen, kan du ofte glede deg over en andre blomstring. Bladene til Agastache foeniculum lukter intensivt av anis og fennikel, spesielt i varmt vær. De lager en deilig te! Som naboer passer de tidligere presenterte praktlys og nattlys eller gyldenris (Solidago).

En imponerende plante er vannsøtvier (Eupatorium fistulosum), som blir 130 til 200 centimeter høy og også ønsker en fersk til fuktig plassering i solen eller halvskyggen. Den populære staud