Du kan selv planlegge beplantning som passer til din hage

Du kan selv planlegge beplantning som passer til din hage

En hage er et dynamisk sted med mange faktorer som må taes hensyn til i forhold til hvilke planter som vil trives på voksestedet du planlegger for plantene dine. 

 

Vekstsoner

Det første spørsmålet en hver hageentusiast stiller til voksestedet er vekstsonen av hagen, som bestemmer herdighetsgraden av plantene som tåler å stå ute i vind og vær. 

Det lokale hagelaget eller engasjerte naboer vil også kunne fortelle deg mye om planter som trives i klimasonen du vil beplante, hvilke planter som er herdig nok til å overleve ekstremer som både sommer og vinteren byr på. 

 Solforhold

Klimasonen gir en pekepinne hva som vokser i område der du bor, men like viktig er vurderinger for plassering av planter i forhold til solforhold. Solen gir både lys til planten, og i tillegg varmer den opp jorden rundt plantene. Dette gir plantene bedre vekstvilkår, og hjelper dem med å etablere røtter og finne mere næring. I motsetning vil ofte skyggefulle plasser ta mye lengre tid om våren å varme opp, og om høsten vil solen ikke nå frem til planter som står i halvskygge eller skyggen lengre. Da vil plantene gå tidligere i dvale for vinteren.

Jordtyper

Jordsmonnet består av mange elementer, både mineraler i form av stein- og sandmasser, og andre organiske materialer som ligger i jorden. Grovt kan vi dele in jorden i næringsrik jord og næringsfattig (karig og mager) jord.

Næringsfattig jord inneholder lite organisk materiell, og har enten for lite eller for mye vann i jordsmonnet. Typisk drenerer sand for mye vann, plantene får ikke nok vann og næring fra jorden. Leire derimot har mye mineraler, men vannet drenerer ikke bort, og ødelegger plantene med undervann.

Næringsrik jord inneholder mye organisk materiell. Ofte har det vært gammel skog eller annet biologisk nedbrytbart materiell som har samlet seg på slike steder i mange tiår. På slike steder finner vi ofte mørk og porøs jord, som letter faller frahverandre når man tar det i hendene. Denne jorden kalles også humus.

I de fleste tilfeller anbefaler vi tilføring av mye organisk materiell, som mater sopper og meitemarker. Disse igjen vil gjøre næringen i jordsmonnet tilgjenglig for plantene, og hjelpe med å holde igjen akkurat passe med vann for plantene.

 

Plantevalg

Valg av planter til egen hage og parkanlegg skjer etter vekstsoner (H1-8) og solforhold. Etter at dette er på plass kan vi se nærmere på beplantningen. Vi deler beplantningen grovt opp i 3 forskjellige kategorier: trær, busker og stauder ( i tillegg til enårige, flerårige, prydgress).

Trær blir delt opp i bartrær og løvtrær, og i Norge har vi både rein barskog, en del løvskog og mye blandingsskog. Dette gjenspeiler seg ofte i norske hager, der det plantes prydtrær i begge kategorier.

Løvtrær blir ofte plantet for blomstring og spennende farger i løvet, og bartrær er som oftest vintergrønne. Dette gir god kontrast i hagen mens mye annet står uten løv.

Busker kan man også grovt dele opp i barbusker og løvbusker.

Stauder er flerårige vekster, som ofte kommer igjen år etter år. Planten overlever i roten, og vil skyte nye  skudd når våren kommer. Med rotskudd vil planten ofte spre seg sakte men sikkert utover, og etter hvert danne større tuer. Noen stauder skal helst begrenses i plassen sin, som mange myntearter og bambus. Lik bambus vil også annet prydgress spre seg med rotskudd, men de vil som oftest ikke spre seg utover, men bare danne større og større tuer.

Ikke helt ulikt som trær og busker vil stauder spre seg utover som årene går på plasser de trives. Så en fordel med stauder er at man planter dem 1 gang, og kan glede seg over blomstring i mange år fremover

 

Tilbake til bloggen

Legg igjen en kommentar